Kraftigere innsats mot ledigheten

Ledigheten i Norge nærmer seg nå 5 prosent. 135 000 personer er arbeidsledige i følge SSB. Det er det høyeste antallet som er målt i Norge siden SSB presenterte kvartalstall for første gang i 1972. Arbeiderpartiets forslag til revidert nasjonalbudsjett legger vekt på kompetanseheving, nye studieplasser og tiltak for å skape nye jobber.

original_1478641413_700915

– Arbeiderpartiet foreslår langt kraftigere virkemidler enn regjeringen for økt aktivitet, for å få de som mister jobben raskt tilbake i aktivitet, og for å skape nye arbeidsplasser, sier stortingsrepresentant og leder av Oppland Arbeiderparti Tore Hagebakken.

Tiltakene summerer seg til om lag 1,7 milliarder kroner ut over regjeringas forslag.

Arbeiderpartiet foreslår blant annet:

• Om lag en halv milliard kroner på kompetanseheving og tiltak for å få arbeidsledige tilbake i jobb. Forslag om 1000 nye studieplasser, 300 fagskoleplasser og 2000 tiltaksplasser.

• Et forbedret permitteringsregelverk som gjør det lettere for bedrifter å beholde ansatte i en omstillingsperiode.

• Om lag 300 millioner kroner til tiltak for å skape nye jobber, herunder styrking av miljøteknologiordningen, opprettelsen av et akseleratorprogram med matchings-kapital, regionale utviklingsmidler, en egen havsatsning og omstillingsmidler til Sør-Varanger.

• Reversere flypassasjeravgiften, og erstatte den med miljøavgifter.

• Om lag 900 millioner kroner ekstra til aktivitetsskapende tiltak, herunder en dobling av regjeringens satsning på kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene, en rekke samferdsels-, bygg- og infrastrukturprosjekter og forsering av fergeanbud.

Mener skattekutt øker forskjellene

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger bedt regjeringen om beregninger av hvor mange arbeidsplasser som skapes gjennom deres skattekuttpolitikk, uten å få svar.

– Arbeiderpartiet har hele tiden hevdet at regjeringen bruker for mye penger totalt, men for lite på å bekjempe ledigheten. Når regjeringen knuser sparegrisen som skal betale våre barn og barnebarns pensjoner, må vi stille spørsmålet: Hva brukes pengene til og hva får vi igjen for det, spør Hagebakken.

– En må kunne si at regjeringen har levert på skatteløftene til landets rikeste, mens folk flest har fått smuler i skattekutt, økte avgifter og økte bompenger. Med dagens regjering øker forskjellene mellom folk, ledigheten tas ikke nok på alvor og på en rekke samfunnsområder skjer det sentralisering som tapper distrikts-Norge, fortsetter Hagebakken.