Kortsiktig kremmeri

- Høyres programkomité går enstemmig inn for delprivatisering av Statkraft, dersom partiet vinner valget neste år. Jeg møter mange som er forferdet. Dette er enda en svært god grunn til å mobilisere for ei ny regjering, sier Tore Hagebakken.

original_1478640990_8774874

- Arbeiderpartiet har sammen med stortingsflertallet greid å avverge flere av regjeringens privatiserings-forslag de tre siste åra, men høyrepartiene gir seg altså ikke.

Det ble folkeopprør, ledet an av Norges Jeger- og Fiskerforbund, da Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen ville privatisere Statskog med sine enorme naturområder. Andre privatiseringsframstøt har rettet seg mot Flytoget, Kongsberg Gruppen og folkets eierskap til fiskeressursene. Også flere av Forsvarets oppgaver skal privatiseres, sjøl om det går på beredskapet og sikkerheten løs.

Framsynt og klokt

- Ofte er det i ettertid en virkelig ser betydningen av å være framsynt, bruke klokskap og handlekraft. De som sikret folkets eie til vannkraftressursene gjennom de såkalte konsesjonslovene i 1906, 1909 og 1917, er blitt stående som lysende eksempler på nettopp dette.

Utenlandsk kapital hadde oppdaget de enorme verdiene som lå i norske fosser og stryk, og kjøpte opp rettigheter i stort tempo. Kloke samfunnsbyggere tok affære, men lovene ble innført under stor politisk strid. Og sterkest var motstanden mot slike «angrep på den private eiendomsretten» i datidas Høyre.

Norge var på den tida ett av Europas fattigste land, med stor utvandring. Slik var det ikke da vi oppdaget oljen 60 år senere. Den politiske viljen til å sikre nasjonal kontroll over evigvarende naturressurser, og bruken av verdiene til å bygge et land for alle, var en av årsakene til den fantastiske framgangen vi som folk og nasjon har opplevd. Dessverre kjennetegner H/FrP-regjeringen at den på felt etter felt vil endre på ting uten først å ha satt seg inn i hvorfor Norge har blitt så bra som det er blitt.

Salg av arvesølvet

- Høyres plan om å delprivatisere Statkraft er et grelt eksempel. Vi i Arbeiderpartiet, med Jonas Gahr Støre i spissen, sier derfor kraftig ifra: Vi vil ikke selge arvesølvet! Vannkraften er en evigvarende ressurs. Fossefallene en viktig del av naturen i et Norge som skal tilhøre folket.

Da skal varige inngrep i denne naturen også komme folket til gode. Det gjelder kommunenes inntekter: Bare her i Oppland har vi 16 kraftkommuner. Men det gjelder også statens inntekter og Statkraft. Historisk sett har Statkraft spilt en viktig rolle i å sikre offentlig eierskap til kraftressursene og gir betydelige inntekter i dag for Opplands-samfunnet, og fortsatt er Statkraft tilstedeværende i fylket vårt.

Internasjonalt lederskap

- Samtidig handler Statkraft-eierskapet om mer. Verden står overfor en enorm utfordring når fornybar energi skal erstatte den fossile. Arbeiderpartiet vil at Norge skal ta internasjonalt lederskap i dette historiske skiftet, med Statkraft som nøkkelredskap. Det siste vi da trenger, er et kortsiktig nedsalg som i stor grad vil bli et utsalg til utenlandske interesser.

Ett av Høyres argumenter er at grepet er nødvendig for at Statkraft skal vokse ute. Noe som ikke holder, all den tid dagens Statkraft allerede er Europas største produsent av fornybar energi, og et globalt selskap med aktivitet i over 20 land på fire kontinenter. Det at selskapet skal ha mulighet til å inngå strategiske partnerskap med private som del av sin utenlandssatsing, er greit og en helt annen sak.

Et annet Høyre-argument er Statoil. Man kan mene mye om delprivatiseringen i 2001, men det er ikke relevant her. Lisenstildelingen på sokkelen har alltid vært internasjonal. Statoils historiske rolle var å bygge den norske kompetansen som gjør at norske aktører nå dominerer i alle ledd. Og selskapene betaler en unik høy skatt til fellesskapet på 78 prosent.

Langsiktig ansvar

- Et tredje argument fra Høyre er at grepet ikke påvirker hjemfallsretten og kontantstrømmen fra norsk vannkraft. Men det er en umulighet: Dagens begrensinger krever minst 2/3 offentlig eierskap i vannkraftanlegg. Statkraft eier 36 prosent av kapasiteten, og må selge seg ned ved delprivatisering. I teorien kan kommuner og fylkeskommuner kjøpe, men i praksis vil det undergrave prinsippet om at vannkraften tilhører det norske folk i fellesskap.

De kunne like gjerne si som sant er: Privatisering er et mål i seg sjøl for Høyre, og handler om ideologi og hvem man representerer. Men i dag, som for hundre år siden, trengs politikere som setter langsiktig nasjonalt ansvar foran kortsiktig kremmeri. Arbeiderpartiet tar dette ansvaret.